Med dagens utvinningstakt regner de med å ha steinreserver for 50 års drift, forteller daglig leder Karl Johan Eide. For å oppnå et balansert uttak ble det på 90 tallet satset sterkt på å finne avsetning for eklogitten som omgir marmoren. Ved å avdekke marmoren for dagbruddsdrift kan ca. 80% av marmoren anvendes, ved underjordsdrift vil kun 30-40% utnyttes. Anlegg for bearbeiding av eklogitt ble bygd etappevis samtidig som marked ble utviklet. I 1997 leverte bedriften ballastmasse til Øresundbroen, og det ble startet leveranser til dekking av gassrørledninger i Nordsjøen. I 2006 ble det levert ca. 700 000 tonn eklogitt til blant annet dekkmasse til gassrørledningen for Ormen Langeprosjektet. Nå er eklogitten mye brukt i forbindelse med vindmøller til havs, og bedriften har hatt leveranser både til anlegg i Irskesjøen og andre steder. Hele området der møllene skal stå, gjerne på opp til 20 meters dyp, dekkes da først med mindre stein, mens det legges stor stein rundt selve møllene på bunnen. Eklogitten som er så tung er selvsagt det beste, men man konkurrerer også med andre leverandører i dette markedet, forteller Karl Johan. Tidens Krav har denne artikkelen fra en sprengning i januar 2015.
Bedriften driver uttak i marmorforekomsten på Visnes basert på langtidskontrakt med Visnes Sameie og Hustadkalk som grunneiere. Dette sikrer et uttak hvor man kan utnytte forekomsten maksimalt uten hensyn til eiendomsgrenser. Hustadkalk er da også den viktigste enkeltkunden hvor marmoren blir mikronisert i fabrikken ved Hustadmarmor for bruk i blant annet i papirindustrien. Fra Visnes leveres det meste av steinen sjøveien. For innenlands distribusjon samarbeides det nært med nabofirmaet Visnes Transport.
Spennende og langsiktig utvikling.
Opprinnelig ble det tatt ut marmor nede ved sjøen, og det var Iver R. Eide som startet uttak av marmorblokker til bygningsstein etter at Ålesund branti 1904. Marmoren nede ved sjøen var godt egnet til formålet og slik har det seg at Ålesund kirke, Rønneberggården i Ålesund og Bondeheimen i Trondheim er blant de bygg som er oppført i marmor fra Visnes .
Sønnene til Iver R. Eide, Olav og Karl, førte driften videre. I samarbeid med sin far tok de til å utvide kaiområdet og å lage kalkovn. Kalken ble brent i ovn og brukt til jordbrukskalk. De hogde flis av marmor som ble brukt i mosaikkstøp. Steinhuggeri for monumentproduksjon ble startet. Fra denne produksjonen ble det ca. 85% avfall. Dette ble brukt til korning og kalkmjøl.
I 1946 ble det slutt på steinen nede ved kaia, og uttaket ble etter hvert flyttet opp i hovedforekomsten i fjellet. Det måtte bygges veg. Dette var både kostbart og arbeidskrevende. Utsiktene for salg av kalkstein til industriformål var gode, og samtidig var det slutt på egen egnet marmor for monumenter. Steinhuggeriet ble lagt ned i 1951, da man behøvde driftskapitalen for opparbeidelse av det nye bruddet. Brentkalken fikk dårligere kvalitet fra det nye bruddet. Denne delen av bedriften ble lagt ned og erstattet med knust kalksteinsmjøl til jordbruksformål.
Olavs sønner Ivar og Egil, samt Karl sine sønner Iver og Karstein kom etter hvert med i driften. Den tekniske utvikling kom for fullt på 60 tallet. Sterke karer for handlasting og manuelt arbeid ble gradvis endret til maskinkyndige operatører. På 70 tallet ble det bygd grovknuser og korningsanlegg. Norcem som da hadde behov for råstoff med høgt kalkinnhold, bidro til utvidelse av kaianlegget og tunnel med sjakter i bruddet. I 80 årene økte korningsleveransene og det store verkstedbygget ble oppført. Råstoffleveranser til Hustadmarmor kom i gang. På 90 tallet økte leveransene til Hustadmarmor som i toppåret 1998 var oppe i 800 000 tonn. Visnes Kalk og Marmorbrudd AS er nå morselskap for datterbedriftene Visnes Kalk AS, som står for driften, og Visnes Eklogitt AS som er salgsselskap for eklogitt.
Bedriften er en privat eid familiebedrift, og medarbeidere av fjerde og femte generasjon arbeider ved bedriften. Gjennom 103 års drift har det vært viktig å kunne takle omstillinger og stadig søke nye muligheter basert på bedriftens ressursgrunnlag.
